Når ubehaget definerer rammene

Vi har lagt merke til et mønster i reaksjonene vi får inn når vi er tydelig i måten vi snakker på. Vi ser at ubehaget man føler får lov til å definere rammene. Dette fører oss inn i en refleksjon om rammer, prinsipper, ubehag og unntak. Hvordan skal vi møte ubehaget vi kjenner på når vi møter tydelighet eller rammer vi ikke liker?