Bibelpod – Episode 17 – Evangeliet etter Lukas 2.36-40

BibelPodden fra omGud.net - A podcast by Kjetil Fyllingen

Har du noen gang tenkt at du er for gammel til å tjene Gud. Eller at du er for ung til at Gud kan bruke deg til noe som helst?

Jeg synes det er inspirerende at Bibelen er full av historier om folk i alle aldersgrupper som på en eller annen måte får spille en rolle i Guds store historie.

I dagens Bibelpodtekst møter vi Anna.

Hør hva som står i Evangeliet etter Lukas 2.36-40

----------

36 Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var langt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år 37 og hadde siden levd som enke til hun nå var åttifire år.

Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag. 38 I samme stund kom også hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.

39 Da de hadde gjort alt som Herrens lov påbyr, vendte de tilbake til Galilea, til sin hjemby Nasaret. 40 Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.

------------

Liver hadde nok ikke blitt helt slik som Anna hadde planlagt.

Hun hadde vært gift, men hun ble tidlig enke og det ser ut som om hun var barnløs.

Det kan ikke ha vært spesielt lett.

Men livet hennes må ha satt spor hos noen.

For når Lukas snakket med øyenvitnene for å hente inn informasjon om Jesus, har noen husket Anna ganske godt. Denne gamle damen som var en av de første til å fortelle om Jesus.

Derfor har Lukas ganske mange detaljer med om henne.

Anna må ha betydd en forskjell for noen.

Kanskje du tenker at nå er du for gammel til å ha en rolle i Gud sin store fortelling.

Eller at slik som livet ditt har blitt kan du ikke bety en forskjell

I tilfelle håper jeg at du lytter til teksten her i Lukas 2 og lar deg inspirere av Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme.

Hva tenker du om teksten her i Lukas 2?

Del gjerne dine tanker med meg, [email protected], og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.